Ta turen innom Oslo rådhus

Rådhushallen blir ofte kalt Oslos storstue – det er her Nobels fredspris deles ut den 10. desember hvert år mens TV-bildene går verden rundt. Men Oslo rådhus har mye mer å by på: Foruten de fantastiske veggmaleriene av Henrik Sørensen og Alf Rolfsen i Rådhushallen, kan du bl.a. besøke Munchrommet, Bystyresalen med det store billedteppet av Else Poulsson og Bankettsalen. I Borggården finner du det astronomiske uret, og Dagfin Werenskiolds polykrome relieffer i tre med motiver fra Edda-diktningen. Legge turen innom Oslo rådhus i sommer – det er åpent hver dag mellom klokka 09.00 og 16.00

Les mer om Oslo rådhus her

Aktiviteter på Norsk Folkemuseum hele året

Se Oslo fra Grefsenkollen

Grefsenåsen er et høydedrag lengst sørvest i Lillomarka. Høyeste punkt er Grefsenkollen på 379 meter over havet, med spektakulær utsikt over byen.  Grefsenkollveien fører til toppen hvor en restaurantbygning ble oppført i 1927. Grefsenåsen er et populært tur- og rekreasjonsområde og blir benyttet til mange ulike aktiviteter – fra ordinær mosjon, trening, sykling og skiidrett til klatring og hangglider.

Det er mange måter å komme seg til toppen på. De fleste stiene opp til Grefsenkollen er barnevogn-, sykkel- og rullestolvennlige. Ta T-bane nr. 4/5 til Storo og hopp på buss nr. 56 fra Storo til Akebakken. Om du ikke vil rusle opp til toppen, går buss nr. 56 helt opp til Grefsenkollen hver time fra kl. 9.30 til 16.30.

Les mer om Grefsenkollen her

Vikingtiden lever på Bygdøy

Besøk Det kongelige slott i sommer

Det kongelige slott, kongens offisielle residens i Oslo, ligger for enden av Karl Johans gate, med adresse Slottsplassen 1. Slottet ble oppført som kongebolig under kongene Karl Johan og Oscar 1 i årene 1825–48 med H. D. F. Linstow som arkitekt. Det kongelige slott er åpent for publikum fra 24. juni til og med 17. august.

Slottsparken er åpen for publikum hele året – Dronningparken er åpen fra 18. mai til 1. oktober. Nytt av året er Dronning Sonjas KunstStall. Den første utstillingen i KunstStallen har to hovedelementer: norsk grafikk og Dronning Mauds fotografier.

 

Les mer om Det Kongelige Slott her

Fossejakt langs Akerselva

Blå-jenter-på-bro

I et kongelig reskript av 17. oktober 1636 befales de av Vatterlandets, Grønlands og Piipervigens beboere som har råd til å bygge i Christiania, å flytte dit. De som ikke hadde råd, skulle flytte til strøket ved Aggershuses elv mellom Sagene og den nåværende elvemunningen. Dette er første gangen vi finner det nye navnet på elva i skrevne dokumenter. Navnet var for tungvint og ble etter hvert forenklet til Agers elv, for så å ende opp med det mer folkelige Akerselva. Elva ga tidligere kraft til en rekke større industribedrifter.

I dag er Akerselva «Oslos grønne lunge», med parker og turstier fra Maridalsvannet og til Grønland. Det var nok svært få som for bare noen år siden trodde at Akerselva skulle bli kåret til en av verdens mest spennende turistattraksjoner, nevn i både The New York Times, Washington Post, Lonely Planet og The Guardian .

Her kan du lese hva The New York Times skrev om Akerselva.

Fargerike pustehull langs Akerselva

Lorde til Sentrum Scene 18. 0ktober

Vakrere blir det ikke - midt i byen

Bare en kort, ti minutters rusletur fra Stortorget, forbi regjeringskvartalet og inn i Fredensborgveien, så står du ved den smale steintrappa som slynger seg opp mot Damstredet. På avstand ser Bergfjerdingen, som stedet opprinnelig het, nesten ut som et maleri – en grønn oase med gamle, små fargerike hus som klorer seg fast i fjellskråningen opp mot Akersryggen og Damplassen. Navnet stammer fra Billedhuggerdamen som lå øverst ved Akersveien. Plassen er nå rehabilitert med en skulpturdam ved siden av Billedhuggerløkken, eller Solberg, som den rosa trebygningen fra 1700-tallet heter. Det var her Henrik Wergeland bodde før han flyttet inn i Grotten. Vegg-i-vegg ligger Veslebrunenes stall – fredet, med en minneplate på tømmerveggen ut mot Damstredet. Alle de gamle bygningene nedover den brosteinsbelagte gatestubben er bebodd. Her finner du det 300 år gamle Rabarbraslottet, og Sigrun Berg’s vevstue – hun som nærmest ble en kultfigur på 70 – 80-tallet med sine karakteristiske vevde skjerf og jakker. Og over alt bugner det av klatreroser og prydbusker i nær sagt alle regnbuens farger. Innimellom går det trange smug med navn som bl.a. ”Knivstikkergangen”, som vitner om at strøket ikke alltid har vært like idyllisk som nå. Denne bratte gatestubben het for øvrig Bjergfjerdingens gade før den i 1830 byttet navn til Damstredet. Litt lenger ned i Fredensborgveien kan du rusle opp steintrappene til Akersryggen og inn i Kjærlighetsstien, som fører bort til Gamle Aker kirke og Telthusbakken – men det er en annen historie.

Bogstad Gård med aktiviteter for hele familien

Bogstad Gård ligger vakkert til ved Bogstadvannet, ved inngangen til Sørkedalen, en mils vei fra Oslo sentrum. Gjennom 300 år har anlegget vært i privat eie, i samme familiekrets, fra 1649 til 1955. Bogstad var sentrum i et stort konsern, et gods som på 1700- og 1800-tallet besto av omtrent 550 000 mål skog, tre jernverk, mange sagbruk og annen virksomhet. Herregården var familiens hjem, samtidig som den var administrasjonssenter og representasjonslokaler for bedriften.

Bogstad gård har omvisninger fra tirsdag til søndag kl. 13.00 og 14.00.

Les mer her                   Informasjon om Bogstad Gård Oslo kommune

Opplev Oslo på en Bysykkel

Bysykkler finner du på over 100 stativer i og rundt Oslo sentrum, og det vil etter hvert være bysykkelstativer helt ut til Ring 3. Hvis et stativ er fullt eller tomt er det aldri lang vei til det neste stativet. Statusen på hvert enkelt stativ kan du se i Oslo Bysykkel-appen eller på oslobysykkel.no/kart.

Les mer om Oslo Bysykkel her     Bysykkelstativ på Vulkan

Holocaustsenteret på Bygdøy

Dette er den første utstillingen som gir en helhetlig fremstilling av de norske jødenes skjebne under 2. verdenskrig. 766 norske jøder ble drept eller omkom som følge av nazistenes utryddelsespolitikk. Den største gruppen av norske jøder ble deportert fra Oslo 26. november 1942. 532 personer ble fraktet med skipet D/S Donau til Stettin i Tyskland. Her ble de lastet over i tog som tok dem til Auschwitz. 346 kvinner, barn og eldre ble drept i gasskammer ved ankomst. Resten ble satt i slavearbeid. Kun 9 av disse overlevde krigen.

Les mer om HL-Senteret her

Kunstsamling laget av barn fra mer enn 180 land

Mot skogen på Munchmuseet

Besøk Nobels Fredssenter

I Nobels hage kan du vandre gjennom mer enn hundre år med fredsprisvinnere. Opp av den blå blomsterenga, som består av tusen små lys, vokser bildene av Nelson Mandela, Martin Luther King jr. Dalai Lama, Mor Teresa, Fridtjof Nansen, og alle de andre som utrettelig har arbeidet for fred. Omveier er en utstilling om mennesker på flukt. Her kan du le og gråte, føle flyktningenes savn og desperasjon på kroppen, og oppleve at ruiner etter krigens bomber ved første øyekast også kan være vakre.

Les mer om Nobels Fredssenter her

Det var en gang en have i Stortingsgata

3-kristian-kalmer-rode-molle

En høstkveld på midten av 1930-tallet gjorde Kristian Kalmer denne raderingen av gamle Chat Noir, Tivolihaven og restaurant Røde Mølle, som lå på tomten vis-a-vis Hotell Continental og Nationaltheatret med inngang fra Stortingsgata. Christiania Tivoli var et underholdningsstrøk som ble opprettet i 1877 i bydelen Pipervika. I sine glansdager var Tivoli det mest populære forlystelsesstedet i Christiania. Den 20 mål store tomta ble bygget og driftet etter modell av forlystelsesstedet Tivoli i København, men i forhold til København Tivolis 80 mål store tomt var Christiania Tivoli relativt lite. På området fantes det blant annet restauranter, dansesteder og teaterscener. Et av stedene var Røde Mølle som ble etablert 1920 og nedlagt 1935.

Stedet ble drevet som en danserestaurant, etablert av restauratør Sigurd Paulsen. Navnet kom av husets dekorative røde mølle over inngangspartiet, inspirert av den franske Moulin Rouge. Stedet hadde en spisesal arrangert rundt et sentrert dansegulv, og ett orkester i hver ende av salen.

Illustrasjon: Radering av Kristian Kalmer ca. 1932

På veggen der det skjedde

Du finner dem over hele byen; de blå skiltene, som i kortform forteller en liten historie om hendelser, personer eller bygninger, som for eksempel den du ser på bildet over – Heimdalsgata 26, bedre kjent som ”Nr. 13”. Rudolf Nilsen skrev dette diktet som en harmdirrende protest mot de elendige bo- og livsvilkår som rådet i byen. Samtidig inneholder diktet lun humor i skildringen av enkelte av gårdens beboere, som denne strofen om Smukke Olga: ”Men det hviskes jo i porten! Og det knaker i en trapp. Nå, så er det smukke Olga som skal tjene sig en lapp. Fabrikkens ukelønning er vel oftest nokså knapp”.

I ”Nr.13” bodde det 402 personer i gårdens 105 ettroms leiligheter. Bygningen lå midt i kjernen av byens fattigstrøk, omkranset av ”Gråbeingårdene”, som Oskar Braaten skildrer i boka ”Ulvehiet”. Mange av beboerne her bukket under for fattigdommen, noen havnet på ”Asylet”, litt lenger ned på Grønland – men den historien tilhører et annet blått skilt.

Skoskredderen i Akersveien

Besøk fargerike Grünerløkka

Et kunstverk av 400.000 murstein

Skulpturparken på Galgeberg

Det vakre pustehullet bak Domkirken

Søndagsmarked på Grünerløkka

Det er søndag, og da rigger selgere opp salgsbodene sine under bjørketrærne som står like frodige i dag som i 1882. På et bord ligger en hel serie juletallerkener fra Porsgrunds Porselænsfabrikk. Mange har sikkert gode minner fra besteforeldre som hentet frem disse blå tallerkenene til jul. Foran et digert speil prøver et eldre par hver sin sommerhatt. En skinnstol har fått ny eier, og forsvinner over plassen. … 

Nasjonalgalleriet

Christian Krohg (13. august 1852 – 16. oktober 1925)

Albertine i politilegens venteværelse, var en uredd kritikk av et av samfunnets mørkere sider, og er Krohgs hovedverk som sosial tendenskunstner. Krohg satte fokus på et tema som mange av borgerne betraktet som uanstendig og tabubelagt. Selv var han politisk engasjert og virket både som forfatter og journalist. Som bildekunstner var det viktig å få frem slike budskap gjennom kunsten. Dette skapte større oppmerksomhet i flere samfunnslag. Krohgs realisme brøt med en romantiske fremstillingen i kunsten. Han viste folket skyggesidene av samfunnet. I vårt bilde blir fokuset Albertines livsomveltning. Hun går fra å være fattig sypike til å bli prostituert; hun ble merket for livet. Både boken Albertine og maleriet, ble et skarpt angrep på den offentlige politikontrollerte prostitusjonen. Allerede dagen etter utgivelsen ble boken beslaglagt, men innen det skjedde var halvparten av opplaget solgt. Beslagleggelsen førte til at Krohg fikk en bot på 100 kr. Budskapet i boken og i bildet viser at han berører en debatt mot offentlig prostitusjon. Krohgs kampsak handler om fattige kvinners urettferdige behandling og deres vanskelige situasjon. Denne debatten medvirket til at offentlig prostitusjon ble avskaffet i Norge i 1887. Christian Krohg var sterkt inspirert av realismens ideologer. Han valgte hovedsakelig motiver fra hverdagslivet, ofte fra dets mørke sider.

Spennende utstillinger på Bymuseet