Få en fantastisk dag på Norsk Folkemuseum

Fossejakt langs Akerselva

2Bilde-Akerselva-ALBERT

I et kongelig reskript av 17. oktober 1636 befales de av Vatterlandets, Grønlands og Piipervigens beboere som har råd til å bygge i Christiania, å flytte dit. De som ikke hadde råd, skulle flytte til strøket ved Aggershuses elv mellom Sagene og den nåværende elvemunningen. Dette er første gangen vi finner det nye navnet på elva i skrevne dokumenter. Navnet var for tungvint og ble etter hvert forenklet til Agers elv, for så å ende opp med det mer folkelige Akerselva. Elva ga tidligere kraft til en rekke større industribedrifter.

I dag er Akerselva «Oslos grønne lunge», med parker og turstier fra Maridalsvannet og til Grønland. Det var nok svært få som for bare noen år siden trodde at Akerselva skulle bli kåret til en av verdens mest spennende turistattraksjoner, nevn i både The New York Times, Washington Post, Lonely Planet og The Guardian ….og kanskje Marit har funnet igjen Albert!

Her kan du lese hva The New York Times skrev om Akerselva.

Fargerike pustehull langs Akerselva

Christian Radich 80 år

Christian Radich fyller 80 år og dette feires med Norges-seilas, og det planlegges også denne gangen å runde Nordkapp. Norgestoktene starter i Stavanger 30. juni, første toktet går til Tromsø. Deretter kan du bli med på tokt fra 3 – 9 dager langs kysten vår, samt et tokt fra Ålesund til Shetland og tilbake til Haugesund, 1 – 10. august.

Christian Radich arrangerer også fjordtur. På nettsiden finner du et utvalg av turer du kan være med på, og noen flere er under planlegging. En fjordtur med Christian Radich er en spesiell opplevelse. Skuta går for motor, men du kan fornemme noe av storheten når hun går for fulle seil.

Les mer om Christian Radich her

Vakrere blir det ikke - midt i byen

Bare en kort, ti minutters rusletur fra Stortorget, forbi regjeringskvartalet og inn i Fredensborgveien, så står du ved den smale steintrappa som slynger seg opp mot Damstredet. På avstand ser Bergfjerdingen, som stedet opprinnelig het, nesten ut som et maleri – en grønn oase med gamle, små fargerike hus som klorer seg fast i fjellskråningen opp mot Akersryggen og Damplassen. Navnet stammer fra Billedhuggerdamen som lå øverst ved Akersveien. Plassen er nå rehabilitert med en skulpturdam ved siden av Billedhuggerløkken, eller Solberg, som den rosa trebygningen fra 1700-tallet heter. Det var her Henrik Wergeland bodde før han flyttet inn i Grotten. Vegg-i-vegg ligger Veslebrunenes stall – fredet, med en minneplate på tømmerveggen ut mot Damstredet. Alle de gamle bygningene nedover den brosteinsbelagte gatestubben er bebodd. Her finner du det 300 år gamle Rabarbraslottet, og Sigrun Berg’s vevstue – hun som nærmest ble en kultfigur på 70 – 80-tallet med sine karakteristiske vevde skjerf og jakker. Og over alt bugner det av klatreroser og prydbusker i nær sagt alle regnbuens farger. Innimellom går det trange smug med navn som bl.a. ”Knivstikkergangen”, som vitner om at strøket ikke alltid har vært like idyllisk som nå. Denne bratte gatestubben het for øvrig Bjergfjerdingens gade før den i 1830 byttet navn til Damstredet. Litt lenger ned i Fredensborgveien kan du rusle opp steintrappene til Akersryggen og inn i Kjærlighetsstien, som fører bort til Gamle Aker kirke og Telthusbakken – men det er en annen historie.

Oscarshall - eventyrslottet på Bygdøy

En rekke norske samtidskunstnere fikk oppdrag under oppføringen av Oscarshall, og i dag framstår lystslottet som et monument over norsk kunst og kunstindustri fra midten av 1800-tallet. Anlegget – med hovedbygning, øvrige bygninger og parken omkring – regnes som nygotikkens hovedverk i Norge og er et av landets viktigste nasjonalromantiske minnesmerker. I 1881 åpnet Kong Oscar II slottet som museum for publikum.

I 2017 er Oscarshall åpen for omvisinger fra lørdag 13. mai til søndag 3. september: Onsdager til søndager fra kl. 11.00 til 17.00. Mandager og tirsdager: Stengt.

Les mer om Oscarshall her

Bogstad Gård med aktiviteter for hele familien

Bogstad Gård ligger vakkert til ved Bogstadvannet, ved inngangen til Sørkedalen, en mils vei fra Oslo sentrum. Gjennom 300 år har anlegget vært i privat eie, i samme familiekrets, fra 1649 til 1955. Bogstad var sentrum i et stort konsern, et gods som på 1700- og 1800-tallet besto av omtrent 550 000 mål skog, tre jernverk, mange sagbruk og annen virksomhet. Herregården var familiens hjem, samtidig som den var administrasjonssenter og representasjonslokaler for bedriften.

Bogstad gård har omvisninger fra tirsdag til søndag kl. 13.00 og 14.00.

Les mer her                   Informasjon om Bogstad Gård Oslo kommune

Opplev Oslo på en Bysykkel

Bysykkler finner du på over 100 stativer i og rundt Oslo sentrum, og det vil etter hvert være bysykkelstativer helt ut til Ring 3. Hvis et stativ er fullt eller tomt er det aldri lang vei til det neste stativet. Statusen på hvert enkelt stativ kan du se i Oslo Bysykkel-appen eller på oslobysykkel.no/kart.

Les mer om Oslo Bysykkel her     Bysykkelstativ på Vulkan

Den beste måten å oppleve Oslo på

Enten du kommer som tilreisende til Oslo, skal ta med familien og være turister i egen by, eller skal guide gjester gjennom hovedstadens mange spennende attraksjoner, kan vi bare anbefale å gjøre turen med en av de røde to-etasjes Hop On-Hop Off-bussene som de siste årene også har blitt en del av bybildet i Oslo. Bussene kjører hver halvtime, og har stoppesteder sentralt i sentrum ved bl.a. Rådhuset, Universitetet på Karl Johan, Stortinget og Operaen. Byen oppleves garantert litt annerledes fra annen etasje med guiding på norsk, engelsk, fransk og tysk – eller japansk og spansk, for den sakens skyld. Turen går gjennom sentrumsgatene, langs Slottsparken, Vigelandsanlegget, museene på Bygdøy, og inn mot sentrum igjen via Frognerkilen, Rådhusplassen og Akershuskaia. Med City Sightseeing-billetten får du gode rabatter på en del spisesteder og shopping.

Her kan du lese mer om City Sightseeing Oslo    Oslo City Card     City Sightseeing Norway

Holocaustsenteret på Bygdøy

Dette er den første utstillingen som gir en helhetlig fremstilling av de norske jødenes skjebne under 2. verdenskrig. 766 norske jøder ble drept eller omkom som følge av nazistenes utryddelsespolitikk. Den største gruppen av norske jøder ble deportert fra Oslo 26. november 1942. 532 personer ble fraktet med skipet D/S Donau til Stettin i Tyskland. Her ble de lastet over i tog som tok dem til Auschwitz. 346 kvinner, barn og eldre ble drept i gasskammer ved ankomst. Resten ble satt i slavearbeid. Kun 9 av disse overlevde krigen.

Les mer om HL-Senteret her

Kunstsamling laget av barn fra mer enn 180 land

Mot skogen på Munchmuseet

Besøk Nobels Fredssenter

I Nobels hage kan du vandre gjennom mer enn hundre år med fredsprisvinnere. Opp av den blå blomsterenga, som består av tusen små lys, vokser bildene av Nelson Mandela, Martin Luther King jr. Dalai Lama, Mor Teresa, Fridtjof Nansen, og alle de andre som utrettelig har arbeidet for fred. Omveier er en utstilling om mennesker på flukt. Her kan du le og gråte, føle flyktningenes savn og desperasjon på kroppen, og oppleve at ruiner etter krigens bomber ved første øyekast også kan være vakre.

Les mer om Nobels Fredssenter her

Det var en gang en have i Stortingsgata

3-kristian-kalmer-rode-molle

En høstkveld på midten av 1930-tallet gjorde Kristian Kalmer denne raderingen av gamle Chat Noir, Tivolihaven og restaurant Røde Mølle, som lå på tomten vis-a-vis Hotell Continental og Nationaltheatret med inngang fra Stortingsgata. Christiania Tivoli var et underholdningsstrøk som ble opprettet i 1877 i bydelen Pipervika. I sine glansdager var Tivoli det mest populære forlystelsesstedet i Christiania. Den 20 mål store tomta ble bygget og driftet etter modell av forlystelsesstedet Tivoli i København, men i forhold til København Tivolis 80 mål store tomt var Christiania Tivoli relativt lite. På området fantes det blant annet restauranter, dansesteder og teaterscener. Et av stedene var Røde Mølle som ble etablert 1920 og nedlagt 1935.

Stedet ble drevet som en danserestaurant, etablert av restauratør Sigurd Paulsen. Navnet kom av husets dekorative røde mølle over inngangspartiet, inspirert av den franske Moulin Rouge. Stedet hadde en spisesal arrangert rundt et sentrert dansegulv, og ett orkester i hver ende av salen.

Illustrasjon: Radering av Kristian Kalmer ca. 1932

På veggen der det skjedde

Du finner dem over hele byen; de blå skiltene, som i kortform forteller en liten historie om hendelser, personer eller bygninger, som for eksempel den du ser på bildet over – Heimdalsgata 26, bedre kjent som ”Nr. 13”. Rudolf Nilsen skrev dette diktet som en harmdirrende protest mot de elendige bo- og livsvilkår som rådet i byen. Samtidig inneholder diktet lun humor i skildringen av enkelte av gårdens beboere, som denne strofen om Smukke Olga: ”Men det hviskes jo i porten! Og det knaker i en trapp. Nå, så er det smukke Olga som skal tjene sig en lapp. Fabrikkens ukelønning er vel oftest nokså knapp”.

I ”Nr.13” bodde det 402 personer i gårdens 105 ettroms leiligheter. Bygningen lå midt i kjernen av byens fattigstrøk, omkranset av ”Gråbeingårdene”, som Oskar Braaten skildrer i boka ”Ulvehiet”. Mange av beboerne her bukket under for fattigdommen, noen havnet på ”Asylet”, litt lenger ned på Grønland – men den historien tilhører et annet blått skilt.

Opera, Teater, Dans & Ballett i Oslo

Skoskredderen i Akersveien

Besøk fargerike Grünerløkka

Et kunstverk av 400.000 murstein

Skulpturparken på Galgeberg

Det vakre pustehullet bak Domkirken

Søndagsmarked på Grünerløkka

Han tegnet Ekebergrestauranten og Skansen

Nasjonalgalleriet

Christian Krohg (13. august 1852 – 16. oktober 1925)

Albertine i politilegens venteværelse, var en uredd kritikk av et av samfunnets mørkere sider, og er Krohgs hovedverk som sosial tendenskunstner. Krohg satte fokus på et tema som mange av borgerne betraktet som uanstendig og tabubelagt. Selv var han politisk engasjert og virket både som forfatter og journalist. Som bildekunstner var det viktig å få frem slike budskap gjennom kunsten. Dette skapte større oppmerksomhet i flere samfunnslag. Krohgs realisme brøt med en romantiske fremstillingen i kunsten. Han viste folket skyggesidene av samfunnet. I vårt bilde blir fokuset Albertines livsomveltning. Hun går fra å være fattig sypike til å bli prostituert; hun ble merket for livet. Både boken Albertine og maleriet, ble et skarpt angrep på den offentlige politikontrollerte prostitusjonen. Allerede dagen etter utgivelsen ble boken beslaglagt, men innen det skjedde var halvparten av opplaget solgt. Beslagleggelsen førte til at Krohg fikk en bot på 100 kr. Budskapet i boken og i bildet viser at han berører en debatt mot offentlig prostitusjon. Krohgs kampsak handler om fattige kvinners urettferdige behandling og deres vanskelige situasjon. Denne debatten medvirket til at offentlig prostitusjon ble avskaffet i Norge i 1887. Christian Krohg var sterkt inspirert av realismens ideologer. Han valgte hovedsakelig motiver fra hverdagslivet, ofte fra dets mørke sider.

Norsk figurativ maler og grafiker: Dag Hol

Dag Hol, født 26. oktober 1951 i Hamburg, er en norsk figurativ maler og grafiker. Dag Hol er utdannet ved Statens kunstakademi fra 1980 til 1984 og har vært elev av Gunnar Dietrichson og Odd Nerdrum. Dag Hol er kanskje mest kjent for «Kongen tenker», som viser Olav den Hellige og hans menn før slaget på Stiklestad. Bildet skapte stor interesse på grunn av temaet og størrelsen, 305 x 585 cm. Originalmaleriet er det største figurative maleriet i Norge, og henger i dag på Stiklestad Nasjonale Kulturhus. Bildet sto ferdig i 1994 etter seks års arbeid.

Les mer om Dag Hol her

Spennende utstillinger på Bymuseet

Ta en uforglemmelig tur med Skibladner

Skibladner er oppkalt etter Skíðblaðnir, skipet til den norrøne guden Frøy, guden for sol, regn, fred og fruktbarhet Det skal ha hatt plass til alle Æsene og kunne seile like godt til lands som til vanns, og det seilte alltid i medvind. Snorre sier at Odin hadde et skip som het «Ski-bladne». Dette skipet kunne brettes sammen som en duk og puttes i lommen. Fordi Snorre skriver om det så er det antatt at det må ha blitt oppfattet som et svært betydningsfullt skip. Jomfruturen gikk fra Minnesund og nordover på Mjøsa 2. august 1856. Båten har sunket i vinteropplag to ganger, i 1937 og 1967, men ble begge gangene hevet etter kort tid. Båten er ombygget og restaurert en rekke ganger opp gjennom årene. Skibladner har noe for besøkende i alle aldre – Kultur, historie, teknikk, estetikk – alt på en gang. En tur med Skibladner blir garantert en dag utenom det vanlige.

Les mer om Skibladner her